Noen
opplevde dette å besøke et ekte Islay brenneri
som en liten nedtur, idet vi fikk vite at den scotske whiskyen
ble lagret på eikefat som først hadde stått
i USA med amerkansk bourbon!
Etter
amerkansk lov kan ikke et eikefat brukes mer enn en gang.
Scotsk lov sier 2 til 3 ganger, og dermed så kjøper
de scotske brenneriene fat fra USA, skraper og renser dem
innvendig, og setter scotsk whisky til lagring både
en og to ganger. Deretter er fatene verdiløse for whiskyproduksjon
og blir istedet brukt til blomsterkasser, oa.!! Sherryfat
ble også brukt og da til whisky som skulle stå
mange år.
Så
kom den andre nedturen. Etter at korn ble maltet, dvs. lagt
ut over murgulv, tilsatt vann og satt til spiring slik at
det dannet seg sukker,så ble dette kornet tørket
over brennende torv. Det er herfra vi får det spesielle
brente smaken. På Islay er det nær kontakt med
havet og det er mye vind slik at det salte vannet krydrer
hedene der torvmyrene brer seg utover. Det skal være
torv til whiskyproduksjon på Islay i 1000 år til.
I Port
Ellen er det et felles malt og tørking for alle brenneriene.
Noen maltet og tørket maltet selv men ikke alt. "Juks"
mente Finn. Og da de i tillegg hjalp hverandre med brenningen
var han helt oppgitt.
Etter
ett besøk, først hos Ardbeg med innlagt lunsj
på brenneriets egen kaffe, var det en rask drosje til
Laphroaig for å oppleve det vi egentlig var kommet for;
nemlig omvisning på Lahproaig, smake på råvarnene,
ta ut vårt utbytte og så kunne stå på
vår kjære tomt! Været var fint hele
dagen, lettskytet og sol innimellom. Det var tørt og
fint på plotten vår. Det var mange flaggrester
ut over tomten, så det var tydelig at mange hadde sett
til eiendommen sin. Fra guidens opplysning var det besøk
fra hele verden. Til og med fra Japan kom det besøk.
Vi ble slått av svensker når det gjaldt antall
besøkende. Vi traff flere av dem.
ISLAY'S WHISKY DISTILLERIES
|